Håndtering av akutt lymfoblastisk leukemi
Innholdsfortegnelse:
- Tips # 1: Få kunnskap om ALLE
- Tips nr. 2: Forstå symptomene dine
- Tips nr. 3: Still spørsmål om behandling
- Tips nr. 4: Nå ut til andre
- Tips nr. 5: Se opp for symptomer på depresjon
- Et ord fra DipHealth
Mens de fleste har en tendens til å knytte akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) med barndomskreft (det er den vanligste typen kreft hos barn), kan voksne også utvikle ALLE.
Enten du, en kjære eller ditt barn har blitt diagnostisert med ALLE (eller mottar behandling for ALLE), er her fem tips for å veilede deg gjennom denne vanskelige tiden.
Til slutt er å takle ALL en reise som krever resiliency fra den diagnostiserte personen, samt enorm, ubetinget støtte fra foreldre, familiemedlemmer og andre kjære.
Tips # 1: Få kunnskap om ALLE
Selv om det kan være utfordrende å lese eller diskutere detaljer i en ALLE diagnose, finner mange mennesker i det siste at kunnskap gir dem litt makt og kontroll over sin sårbare situasjon.
Hvis du (eller ditt barn eller kjære) har blitt diagnostisert med ALLE, er det tre nøkkelord for å lære om.
Beinmarg
Benmargen er hvor ALLE begynner. Benmarg er det svampete vevet i visse bein i kroppen din som lager nye blodceller:
- Hvite blodceller: Disse cellene bekjemper infeksjoner.
- Røde blodlegemer: Disse cellene bærer oksygen til kroppens vev og fjerner karbondioksid.
- Blodplater: Disse er små fragmenter av celler (ikke celler selv) som hjelper blodproppen.
Leukemiceller
Kreftcellene (kalt leukemiceller) av ALLE oppstår fra umodne hvite blodlegemer i benmargen. Disse leukemiceller fungerer ikke som normale hvite blodlegemer. I stedet vokser de raskt og ukontrollabelt, trengte sunne hvite blodlegemer, røde blodlegemer og blodplater. Til slutt spredes leukemicellene til blodet, lymfeknuter og organer i en persons kropp.
"Akutt" leukemi
"Akutt" lymfoblastisk leukemi betyr at leukemicellene vokser aggressivt i beinmarg og går raskt inn i blodbanen. Det er derfor ALL krever behandling straks etter diagnose. De fleste barn har en diagnose av akutt leukemi.
På baksiden festes kroniske leukemier i lang tid før de forårsaker problemer, selv om de kan forvandle seg til en "akutt" leukemi når som helst.
Tips nr. 2: Forstå symptomene dine
Akkurat som å lære det grunnleggende om hvordan ALLE utvikler forbedrer forståelsen, er det også en god ide å forstå hvorfor ALLE får deg til å føle måten du gjør. Med andre ord, sørg for å utdanne deg selv på symptomene på ALLE.
På grunn av trengsel av friske celler i beinmargen, kan mennesker med ALLE utvikle symptomer som:
- Svakhet, blekhet og tretthet (fra et lite antall røde blodlegemer)
- Feber og infeksjoner (fra et lavt antall hvite blodlegemer)
- Enkel blødning (fra et lavt antall blodplater)
Leukemi som har spredt seg til blodet kan også forårsake hovne lymfeknuter, samt smerte og organspecifikke problemer (for eksempel benpine eller hevelse i magen). I tillegg kan leukemiceller komme inn i væsken som bader i hjernen og ryggmargen, noe som fører til hodepine, anfall eller andre nevrologiske problemer.
Tips nr. 3: Still spørsmål om behandling
Kjemoterapi er hjørnestenen terapi for ALL, og likevel er det ikke et enkelt tema for mange mennesker å vikle hjernen deres rundt. Kjemoterapier er stoffer som brukes til å drepe kreftceller. I ALLE er det vanligvis tre faser av kjemoterapi:
- Induksjonsfase: Kjemoterapi fjerner leukemiceller fra blodet ditt.
- Konsolideringsfase: Kjemoterapi fjerner eventuelle resterende leukemiceller. I løpet av denne fasen gjennomgår noen mennesker en benmargstransplantasjon (kalt stamcelle-transplantasjon).
- Vedlikeholdsfase: Kjemoterapi er gitt i lavere doser for å hindre at ALLE kommer tilbake.
Sørg for å stille spørsmål, så du er klar over hva du kan forvente når du (eller barnet ditt) gjennomgår kjemoterapi, som bivirkninger (for eksempel smerte, kvalme eller håravfall) og hvordan de skal administreres. Still spørsmål også, som hva som skjer hvis kjemoterapi ikke virker.
Foruten kjemoterapi, er det andre behandlinger som en person som har diagnosen ALLE, kan gjennomgå som stråling, målrettet medisinbehandling (hvis du har en bestemt type ALL), eller en stamcelletransplantasjon. Snakk med legen din om forventningene til disse behandlingene og hvorfor de kan være indikert.
Tips nr. 4: Nå ut til andre
Å motta en diagnose av ALLE og gjennomgå intensiv behandling er stressende og overveldende. Derfor er det viktig å nå ut til andre for støtte, enten det er familiemedlem, venn, støttegruppe, åndelig rådgiver eller rådgiver.
Selv om du ikke er noen som vanligvis deler følelser eller åpner opp for personlige bekymringer, kan du frata, klage og bekymringer hjelpe deg til å føle deg bedre. Faktisk foreslår forskning at emosjonell støtte og hjelp til å håndtere logistikken av kreftbehandling har en tendens til å redusere følelser av tristhet og angst og forbedre livskvaliteten.
Tips nr. 5: Se opp for symptomer på depresjon
Det er normalt å sørge for en diagnose av ALLE, men hvis denne tristheten varer lenge og / eller påvirker hverdagen, kan du ha depresjon. Foruten tristhet eller håpløshet inkluderer andre symptomer på depresjon:
- Et tap av interesse for aktiviteter en gang hatt
- Soveproblemer (for eksempel å våkne for tidlig om morgenen)
- Føler uvanlig trist (eller uvanlig agitert eller rastløs)
- Vanskelighetsfokusering
- Føle seg skyldig
- Tanker om selvmord eller død
Andre symptomer på depresjon som et tap av appetitt, svakhet og tretthet kan være vanskelig å tømme ut av symptomene på ALLE og / eller bivirkningene ved å ta kjemoterapi.
Den gode nyheten er at psykologer og / eller sosialarbeidere på leukemisk omsorgsteam ofte kan gi voksne og barnintervensjoner som mindfulness-basert spenningsreduksjon og kognitiv atferdsterapi for å redusere angst og depresjon.
For barn kan strategier for å behandle sunn overordnet coping også gi trøst og lindring. Dette er spesielt kritisk i månedene like etter behandling når bekymringsnivåene er høye på grunn av flere grunner som:
- Frykt for tilbakefall (ALLE kommer tilbake)
- Tap eller reduksjon av medisinsk og sosial støtte
- Mulig posttraumatisk stress fra de foregående månedene av behandlingen
Et ord fra DipHealth
Å bli diagnostisert med og gjennomgå behandling for ALLE kan være ødeleggende, all-konsumerende og ren drenering, både fysisk og følelsesmessig. Men med kunnskap, mange spørsmålstegn og støtte fra kjære kan du (eller barnet ditt) komme gjennom denne vanskelige tiden.
Viktigst, vær snill mot deg selv, ta vare på kropp og sjel, og vet at det er OK å overveie og diskutere sensitive emner også, som dine personlige ønsker.
Til slutt er det viktig å huske at ditt leukemi-omsorgsteam er der for ikke bare å behandle kreft, men også å behandle deg som en vakker og unik person.
11 subtyper av akutt myelogen leukemi (AML)
Forskere foreslår å klassifisere akutt myelogen leukemi, eller AML, i 11 forskjellige subtyper. Kan påvirke fremtidige kliniske studier og behandlinger.
Typer av akutt myelogen leukemi (AML)
Lær hvordan å bestemme hvilken type akutt myelogen leukemi (AML) noen har, er mye som å oppstille andre kreftformer, som lunge eller brystkreft.
Hva er akutt promyelocytisk leukemi (APL)
Hva er akutt promyelocytisk leukemi (APL), hvordan er det forskjellig fra andre leukemier, hvordan behandles det, og hva er prognosen?